Er du interessert i at studere medisin? Her finner du en fullstendig oversikt over universiteter som tilbyr legeutdanning i Norge, opptakskravene og poenggrensene. Les også om hva du kan gjøre etter fullført legeutdanning.
Innehållsförteckning
Legeutdanning i Norge – Hele listen
I Norge tilbys profesjonsstudiet i medisin ved fire universiteter. Studiet varer i seks år og fører til autorisasjon som lege. Her er en oversikt over de ulike lærestedene.
Universitetet i Oslo (UiO)
UiO tilbyr profesjonsstudiet i medisin med hovedcampus i Oslo. Studiet kombinerer teoretisk undervisning med tidlig pasientkontakt og praksis. Studentene har mulighet til å delta i forskerlinjen for å utvikle forskningskompetanse.
Høst:
- Primærkvote (førstegangsvitnemål): 60,7
- Ordinærkvote: 69,7
Vår:
- Primærkvote (førstegangsvitnemål): 59,0
- Ordinærkvote: 68,4
Universitetet i Bergen (UiB)
UiB tilbyr profesjonsstudiet i medisin med hovedcampus i Bergen. Studiet gir en grundig innføring i medisinske fag og inkluderer praksisperioder på sykehus og i primærhelsetjenesten. UiB tilbyr også en forskerlinje for interesserte studenter.
- Primærkvote (førstegangsvitnemål): 59,4
- Ordinærkvote: 67,8
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)
NTNU tilbyr profesjonsstudiet i medisin med hovedcampus i Trondheim. Studiet legger vekt på integrert læring med tidlig pasientkontakt og praksis. NTNU tilbyr også en forskerlinje for studenter som ønsker å kombinere studier med forskning.
Trondheim
- Primærkvote (førstegangsvitnemål): 61,6
- Ordinærkvote: 69,4
Trondheim / Ålesund
- Primærkvote (førstegangsvitnemål): 59,4
- Ordinærkvote: 68,1
Trondheim / Levanger
- Primærkvote (førstegangsvitnemål): 59,3
- Ordinærkvote: 67,5
Trondheim / Gjøvik
- Nytt for 2024
UiT Norges arktiske universitet
UiT tilbyr profesjonsstudiet i medisin med hovedcampus i Tromsø. Studiet har et spesielt fokus på helseutfordringer i nordområdene og inkluderer praksis i ulike deler av Nord-Norge. UiT tilbyr også en forskerlinje for studenter med interesse for forskning.
- Primærkvote (førstegangsvitnemål): 57,8
- Ordinærkvote: 66,8
Opptakskrav
For å bli tatt opp til medisinstudiet/legeutdanning i Norge kreves det generell studiekompetanse samt spesifikke realfag. De nødvendige realfagene inkluderer:
- Matematikk (R1 eller S1+S2)
- Fysikk (FYS1)
- Kjemi (KJE1+KJE2)
Karakterkravene er svært høye, og de fleste som kommer inn har toppkarakterer i sine fag.
- Ordinær kvote
Basert på karakterer fra videregående skole.
- Kvote for førstegangsvitnemål
For søkere under 21 år som ikke har forbedret karakterer.
- Alders- og poengkvote
For søkere som har forbedret karakterer eller oppnådd ekstrapoeng gjennom for eksempel realfagskurs, militærtjeneste eller folkehøgskole.
- Kvote for nordnorske søkere
Gjelder ved UiT for søkere fra Nord-Norge.
For å lese mer om opptakskravene, poenggrenser og søknadsprosessen kan du besøke følgende nettsider:
- Universitetenes egne nettsider
Søknadsfristen for høyere utdanning i Norge er normalt 15. april, og man søker via Samordna opptak. Det kan være lurt å sjekke poenggrensene for tidligere opptak for å vurdere sjansene dine for å komme inn.
Muligheter etter legeutdanning
Etter fullført profesjonsstudium kan man søke autorisasjon som lege via Helsedirektoratet og deretter spesialisere seg innen ulike medisinske fagfelt. For mer detaljert informasjon om hvert enkelt studieprogram anbefales det å besøke nettsidene til de respektive universitetene.
Her er noen tips på hva du kan gjøre etter avsluttet legeutdanning.
1. Jobbe som legevikar
Som legevikar får du verdifull klinisk erfaring og muligheten til å utforske ulike spesialiteter. Vikaroppdrag gir fleksibilitet og kan være en god måte å finne ut hvilken retning du ønsker å ta videre i karrieren. Du kan jobbe i både primær- og spesialisthelsetjenesten, samt få erfaring fra ulike helseregioner i Norge. Blant de beste byråene å arbeide på som legevikar er Läkarjouren og Dedicare som tilbyr legejobber for autoriserte leger.
Se hele listen over beste vikarbyrå for helsepersonell.
2. Gjøre turnustjeneste (LIS1)
LIS1-tjenesten er en obligatorisk del av spesialiseringen og kreves for å få full autorisasjon som lege i Norge. Turnustjenesten gir en bred innføring i både allmennmedisin og sykehusmedisin. Mange bruker denne perioden til å vurdere hvilken spesialisering de vil gå videre med.
3. Søke fast stilling i primær- eller spesialisthelsetjenesten
Etter LIS1 kan du søke fast stilling som allmennlege, sykehuslege eller i en annen del av helsevesenet. Dette gir en mer forutsigbar arbeidshverdag og muligheten til å bygge en stabil karriere innenfor et spesifikt fagområde. Fast ansettelse gir også tilgang til videre spesialisering og lederroller.
4. Ta en doktorgrad (PhD)
Dersom du er interessert i forskning, kan en doktorgrad være en spennende vei videre. En PhD åpner for akademiske karrieremuligheter, muligheten til å undervise og bidra til utviklingen av medisinsk kunnskap. Mange kombinerer doktorgrad med klinisk arbeid for å holde seg oppdatert på praksisfeltet.
5. Jobbe internasjonalt
Det finnes mange muligheter for leger som ønsker å jobbe utenfor Norge. Du kan ta oppdrag gjennom humanitære organisasjoner som Leger Uten Grenser, søke stillinger i utlandet eller jobbe i multinasjonale helseprosjekter. Dette gir erfaring med ulike helsesystemer og pasientgrupper.
6. Videreutdanne seg til en spesialist
For å bli spesialist må du gjennom LIS2- og LIS3-løpene innen det feltet du ønsker å jobbe med. Dette kan være alt fra kirurgi og indremedisin til psykiatri eller anestesiologi. Spesialiseringen tar flere år, men gir deg en tydelig faglig retning og større jobbmuligheter innen ditt felt.
7. Jobbe med forskning
Forskning er en viktig del av medisinfaget, og det finnes mange muligheter for leger som ønsker å bidra til utvikling av nye behandlingsmetoder. Du kan jobbe med kliniske studier, epidemiologisk forskning eller legemiddelutvikling. Forskning kan kombineres med klinisk praksis eller utføres på heltid i akademia eller industrien.
8. Bli militærlege
En karriere i Forsvaret gir en annerledes og spennende arbeidshverdag. Militærleger jobber med akuttmedisin, tropemedisin og beredskap, og kan bli sendt på oppdrag både i Norge og internasjonalt. Dette er en mulighet for deg som ønsker en variert og utfordrende legekarriere.
9. Engasjere seg i helsejournalistikk eller medisinsk skriving
Dersom du har interesse for kommunikasjon og formidling, kan du jobbe med medisinsk skriving. Dette kan være alt fra vitenskapelige artikler til populærvitenskapelige tekster, helsejournalistikk eller innhold for legemiddel- og helseteknologibransjen. Noen kombinerer dette med klinisk arbeid for å holde seg faglig oppdatert.
10. Bli medisinsk veileder eller underviser
Mange leger velger å bidra til utdanning av fremtidige kollegaer ved å undervise medisinstudenter eller LIS-leger. Dette kan gjøres ved universiteter, sykehus eller i kurs- og konferansesammenheng. Å kombinere undervisning med klinisk arbeid kan gi en mer variert og givende karriere.